En hilsen fra et baderomsgulv

mars 4, 2019

I går ble jeg liggende på baderomsgulvet, og siden det ikke var annet å gjøre enn å se i taket og tiden ble lang, så endte det med at jeg lagde en liten youtubesnutt.

Ei venninne i samme situasjon så den. Og så noe litt annet enn jeg hadde tenkt, fordi hun husket så godt slike situasjoner og ble redd. Og så sier jeg på filmen noe om å ha det bra mens jeg ligger slik, og det var provoserende den første gangen hun hørte den.

Kanskje er det flere som får en slik reaksjon?

Så hørte vi den på nytt sammen, og da hørte hun noe helt annet, da hørte hun det jeg forsøkte å si noe om, at det er mulig å leve et isolert liv og å ha det godt på samme tid. Det er en del ting som må være på plass. Man må ha hjelp slik at man har mat og drikke. Man må hjelp slik at man kommer seg i seng om man ikke klarer det på egenhånd, varmen går ut av huset og man står i fare for å fryse i hjel.

Og man må ha på plass det vi alle trenger for å leve: Omsorg og kjærlighet fra andre mennesker.

Men den uroen, den man vanligvis flykter fra, den kan man lære seg å være venner med. Man kan ha et godt liv uten å kunne rømme fra seg selv.

Reklamer

2 Responses to “En hilsen fra et baderomsgulv”

  1. Karianne Says:

    Skremmende og bra. Skremmende fordi jeg er redd for å komme dit (jeg er ikke sengeliggende – enda), bra, fordi det gir håp om å kunne ha et slags liv og ha det bra med selv om jeg kommer dit. Takk!

  2. Beate Says:

    Hei Karianne!

    Takk for kanskje den fineste tilbakemeldingen det er mulig å få. Om noe jeg sier kan være med på å minske frykten for ting som kan skje så er jeg veldig glad.

    En mann jeg kjenner fikk MS. Han hadde vært redd for nettopp MS i store deler av livet sitt. Så fikk han det, og oppdaget til sin forbauselse at opplevelsen av å være til var den samme. Det er jo det rare enten man reiser vekk, blir syk, forandrer livet med å bli samboer eller foreldre, slanke seg eller forsøke å snu opp ned på noe – vi er det samme mennesket og de fleste av følelsene våre og opplevelsene av livet er like uansett. Om vi vil ha en annen opplevelse av oss selv og det å være til så hjelper det sjelden å gjøre noe med forholdene vi lever i. (Med mindre de i seg selv er traumatiserende, farlige for oss osv. Og slike forhold lever mange under.)

    Når det er sagt, det er ingen grunn til å tro at man blir så syk at man blir liggende om det er ME man har. Svært mange av oss som ble slik etter mange år med ME gjorde det fordi vi ikke visste noe som helst om sykdommen eller hva som var farlig for oss. Vi gjorde «alt galt». Trente når vi følte oss bedre. Tok medisiner som er farlige om man har ME. Presset oss selv, fordi ingen enda hadde fortalt oss om sammenhengen mellom dette og dårlige perioder.

    Jeg ønsker deg alt godt!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: