Ukas gåte: Doing no harm

februar 8, 2010

I have only one color,
yet many a size,
I’m stuck at the bottom,
yet easily fly.
Present in sunshine,
but never in rain,
Doing no harm,
and feeling no pain.

What am I?

Fred og alt godt!

desember 24, 2009

I sommer hørte jeg Ylva Egghorn si at hun ble så trist når hun leste julebrev. Om alle disse fantastiske livene folk hadde – med reising, barn som gjorde suksess på den ene eller den andre måten. Også satt hun der, sammen med ei vennine, og de var ganske fortvila over livet på den ene eller den andre måten, og opplevde at slike brev ble en oppvisning i fantastiske liv.

I år har jeg ikke skrevet julebrev. Knapt julekort. På det ytre plan så har livet dette året vært langt fra en suksesshistorie. De som lever veldig tett på oss vet hva vi har slitt med, og vet at av alle vanskelige år vi har levd gjennom sammen, så har dette på mange måter vært av de vanskeligste, selv om dette også har vært en god øvelse på hvordan man kommer seg gjennom trøblete liv med stil.

Med meg går det bra, veldig bra. Jeg er ikke så mye friskere enn jeg var for et år siden – men jeg lever utrolig godt og rikt, fint og aktivt med en god blanding av aktivitetstilpassning og LP. Og musklene vokser jo litt, sakte men sikkert.

Men oppe i alt som er vondt og vanskelig så er det noe som holder. Det er som en ro, fred og en glede har flyttet inn og bare er der – i meg. Jeg kjenner meg som fuglene i redet i historien om Keiseren av Kina sin bildekonkuranse. Noen ganger som en av ungene, noen ganger som fuglemoren.

Og om jeg har et juleønske, og nyttårsønske, så er det at det må bli oss alle til del. God jul, og godt nytt år!

********************************

Keiseren av Kina utlyste en konkuranse blandt rikets malere – han ville ha et bilde som viste hva ekte fred var. Tusenvis av bilder kom inn – og rådgiverne hans gikk gjennom bildene. De satt igjen med to bilder som de satte fremfor keiseren. Det ene bildet viste et rolig landskap. En innsjø som lå i solskinn. Det var vindstille, fuglene fløy, humlene suste og alt var fullstendig ro.

Det andre bildet derimot viste et landskap i storm. En foss sto som en sky ut fra fjellklippen den raste utfor. Og der, på en lite hylle under vannet var det et lite fuglerede. En fuglemor og en fuglefar lå med øynene igjen, og vingene trygdt over fugleungene som sov.

Keiseren pekte på det siste bildet. «Dette» sa han. «Når hjertet kan hvile når stormen raser, da har man virkelig fred.»

Tidligere julehilsner står fremdeles ved lag. 2008 2006

Til glede for nye lesere: Beate hadde akutt vondt i sjela over å skulle stemme et parti som ikke var for radikale miljøtiltak, samt ikke jobbet aktivt for en helt, helt annen løsning i Afghanistan enn den vi nå handler etter. Da hun ikke bor i Oslo og kan stemme Folkvord inn på tinget i denne omgangen, (slik hun har vært med på tidligere og NB: følg med på bloggen hans fra Afghanistan, den er unik lesning om dagen), Venstre ikke har en gangbar utenrikspolitikk, samt at en stemme til Venstre er en stemme til Høyre, og Rødt sånn generelt ikke er et parti for en sosialliberalist, så endte hun opp med å lese partiprogrammet til Miljøpartiet De Grønne.

Og dermed ble det kjærlighet ved første programgjennomlesning.

Hun innså at tiden da hun sammen med gode venner kunne fable om å starte et sosialliberalistisk parti var over, det fantes jo allerede.

Nå kunne hun gått i gang med å forklare hvorfor hun likte programmet så godt, og hva hun tenker om de forskjellige punktene, men hun innser at den jobben er hakket for stor her og nå, og går derfor heller i gang med det som er matnyttig for henne selv, å samle de linkene hun nå soser rundt på for å se hva hun har begitt seg ut på.

Og om du nå, i likhet med bloggeren selv lurer på hvorfor dette skrives i 3. tall, så har hun ikke noe annet svart på det enn at det handler om at hun fremdeles føler seg litt sånn utafor seg sjøl over å ha gått til dette skrittet, som av @bernts omtales som ” En alvorlig ting. Nesten som å gifte seg. Heldigvis litt mindre alvorlig. Tror jeg.”

Partitest hvor man ikke bare har med MDG, men hvor også 1/3 kommer ut som MDG-supportere… aner man en liten konspirasjon? (Under videre lesning så fant jeg at jo, grunnen er at den er laget av Øyvind Strømme i MDG – og prøvd ut mest på hans venner og bekjente. Men ta testen, og gi tilbakemeldinger her: )

Hjemmesiden til MDG

Prinsipprogrammet

Arbeidsprogrammet har jeg ikke lest enda, men skal det snart, og da finner jeg det her.

På fjesboka:
Tilhengerside
Gruppe 1
Gruppe 2 (Det hadde vært lurt å slette den ene, kanskje?)
Gruppe om å få MDG med på meningsmålingene.
Det er faktisk gode diskusjoner på de sidene.

På twitter under det staselig navnet @partiet.

Grønne bloggere:

Grønn i Bergen: Sondre Båtstrand, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne

Grønske, grønne stortingskandidater, Siljun, Auroraflora og Eirin

Hjerter i grønt og øyvindstrømme.be av Øyvind Strømmen, 3. kandidat på Miljøpartiet Dei Grøne si hordalandsliste. Øyvind er særleg interessert i grøn økonomi, kamp for gode nærmiljøfunksjonar og digitale rettar.

For grønt valg, Ragnhild Tønnessen

På den grøne sidaav Jarle Fagerheim landsstyremedlem i Miljøpartiet Dei Grøne og 4. kandidat for partiet i Oslo til stortingsvalet i haust.

Pragmatisk utopist, Hanna E. Marcussens blogg, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne og 1.kandidat for partiet i Oslo

Seija.no, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Nordland ved stortingsvalget 2009.

Vindheimbloggen Jan Bojer Vindheim, har siden 1991 representert Miljøpartiet De Grønne i Bystyret. Inntil det ble nedlagt var jeg dessuten leder av det kommunale klimautvalget.

Helt grønn – politiske tanker fra et grønt hode – Lisa Fröyland

Wiki

Forum

170px-Hjerte

Fra kattemor til kattebord

februar 3, 2009

Veien er ikke lang.

Det som skal til er en katt som mjauer litt, og en matmor som er vant til at han liker selskap på gulvet. Så da kan man jo ta og sett i gang med de daglige styrkeøvelsene som skal gjøre på alle fire først. Rulle med ryggen og leke katt, f.eks.

Når katten da benytter sjansen til å hoppe opp på ryggen til matmor for å sove litt der, da er man ikke lenger kattemor, men kattebord.

Her burde det selvfølgelig være bildebevis, men veien til kameraet når man står på alle fire med en katt på ryggen, er det verre med, så det får bli med denne korte meldingen om at katten fremdeles trives med oss, og vi med den.

Fornektet Peter?

april 5, 2007

Torsdag er i følge Matteus, Markus og Lukas den dagen Jesus og disiplene spiste det jødiske måltidet som ble feiret til minne om oppbruddet fra Egypt. Der og da skapte han ett nytt minnemåltid, nattverden.

Ikke hos Johannes, der skulle dette måltidet bli feiret den dagen Jesus ble henrettet. I stedet skildrer han en annen sammenkomst, der Jesus snakker lenge om hvem han er og hva han skal. Det er også hos Johannes han vasker disiplenes føtter og sier at vi alle må vaske hverandres føtter.

Men det alle har med videre i historien er natten i Getsemane hvor Jesus blir fanget, og disiplene rømmer. Alle unntatt Peter som først trekker sverd og vil sloss, og så når Jesus nekter ham dette følger med på avstand og setter seg ned i gårdsrommet utenfor der Jesus nå er inne og blir forhørt.

Og nå kommer historien om fornektelsen til Peter. Tidligere på dagen har Jesus spådd at Peter kommer til å fornekte ham tre ganger før hanen galer. Han trodde ikke på det. Men når han nå sitter der og blir spurt om ikke han var med Jesus så svarer han nei. Tre ganger sverger han på at det ikke er slik, og så galer hanen.

I noen av evangeliene svarer han en gang: «Jeg kjenner ham ikke».

Og det var jo sant. Han kjente ham ikke. Gang på gang hadde Peter tatt feil av hvem Jesus var og hva han ville. Aldri hadde det vært så tydelig som nå. Inntoget i Jerusalem da han lot seg hylle som konge var nok det Peter ventet på. Som han så for seg at det skulle bygges videre på. Han trakk sverd da soldatene kom og han var klar for revolusjon, til å sloss med Jesus for noe – kanskje for frigjøringen av Israel fra Romerriket som var den ideen de fleste hadde om hva Messias skulle utrette. I det de står der og han tror øyeblikket er inne så snur situasjonen seg fullstendig. Det er slutt. I det det begynte.

«Kvinne, jeg kjenner ham ikke».

Hvordan kan man fornekte noen man overhode ikke vet hvem er?