Mer gåteteori og tre hjemmesnekra gåter


I boka jeg viste til i forrige uke skriver
Olav Bø at det ikke oppstår nye gåter i vår tid, og at mange derfor virker så arkaiske.

Det er jo ikke helt rett, det er mange nye gåter, men de aller fleste er av typen vitsegåter og tullegåter, ala denne: Hva er det som er lite og blått og kjører i all fart bortover vannet? Svar, et blåbær med påhengsmotor.

Så er det en rekke nye som stort sett handler om død, fordervelse og tabuemner som er oppe i nyhetene, enten det er i kjølevannet av Bjugnsaken, sultkatastrofer i Somalia eller rasisme. Jeg skal ikke ta noen av dem her.

Men han kan ha rett i at det oppstår får av de logiske gåtene, de som har flere ledd, og der man kan gjette seg frem til svaret. Men det skulle jo være enkelt å konstruere noen egne. Her er to jeg har laget og testet på barn (som gjettet de raskt) og en tredje som er ny for anledningen. Reglene er: Det skal være flere ledd. Hver for seg er det ikke mulig å gjette svaret, og det er ikke en korrekt gjengivelse av det man skal gjette, det sier bare noe om en enkelt egenskap eller karaktertrekk ved det man skal frem til. Legger man setningene sammen derimot, skal man kunne klare å kombinere de forskjellige egenskapene og finne frem til tingen. Prøv sjøl, det er ganske morsomt!

 

1         

Frem i det hvite går veien min,
opp og ned, rundt og bort,
hele tiden mot høyre.
Sporene mine blir stående.

 

En annen variant om det samme

 

Ut i det hvite reiser jeg
følger du sporene mine
får du vite det jeg vet.

 

 

2

Ser du inn i dette vinduet
kan du se hele den vide verden.

 

3

Hos meg kan du dele marerittet
om blodet som rant i Sierra Leone
og duggen du kjente mot bare tær
da du våknet og gikk ut.
Tar du halvt fra det ene og halvt fra det andre
finner du hva jeg er.

           

 

Ukas gåte, og litt om hensikten med gåter

Da jeg var liten tenkte jeg det var juks å svare på gåter man kunne. Poenget var vel å gjette dem? Olav Bø sier derimot i boka «Utsyn over norsk folkediktning» at sjøl det å huske gåta, både oppgaven og svaret var like viktig, fordi det var opptrening av minnet. Bare enkelte gåter er det mulig å finne ut av ved å tenke logisk. Ofte er disse kalt egentlige gåter, og de er bygd opp slik at om man kombinerer de opplysningene man får, så skal det være mulig å finne frem til løsningen.

Men det er et problem med mange av de gåtene vi har fått overlevert. Slike gåter kalles også miljøgåter, og med rette, man må ha en del kunnskap om det miljøet slike gåter er oppstått i for å klare å knekke dem. Mange av de gåtene vi har handler om redskaper på gårdsbruk som man sluttet å bruke for mange tiår – eller hundreår siden. Eller dyr og miljø man tidligere var omgitt av dagstøtt, som man nå ikke lenger ser så mye til. Om man bodde i den rette stua, skulle denne være rimelig enkel, tar du den? Og skjønner du hva slags stue det er snakk om?

 

Full av grå ull,

men ingen kan ta en neve full.

Litt forvirret og litt surf, ukas gåte, ukas vits


På pc-en ser jeg det er 29 desember, men hvilken ukedag er det? Det har jeg mistet oversikt over for lengst i denne romjula.

Det slår meg i alle fall at det må være tid for gåte og vits. Og ikke husker jeg helt om jeg fikk med en vits i forrige uke i det hele tatt. Enda verre er det at jeg begynner å gå meg vill i hva jeg faktisk har spurt om før og ikke. Men denne skulle være ny og julefin:

Gåte:

Hvorfor blir det ikke laget barn på julaften?

Vitsen denne uka er ikke så morsom. Den er litt sånn trist, men siden julaften er over, en engel snart kommer til Josef og ber ham dra til Egypt, Norge investerer i klasebomber, Bethlehem er blitt en festing eller fangeleir, og enkelte ting er det samme her i verden, så kommer den nå uansett:

Vits:

En jødisk mann går inn i på passkontoret for å skaffe seg et vise for å forlate landet. De tyske byråkratene spør ham hvor han kan tenke seg å dra. På bordet foran han står det en globus, og han peker på USA. «Umulig» sier de, «de tar ikke imot jøder.» Han peker på England. «Beklager, de tar ikke jøder.» Han peker på Sør-Amerika. «Beklager, ingen av disse landene tar jøder.» Til slutt ser den jødiske mannen opp og sier: «Dere har ikke tilfeldigvis en annen verden?»

Surf:

Ikke noe tungt denne gangen heller, bare sånne småkoslige ting for sånne dager hvor man ikke er sikker på om det er mandag eller fredag, og det er romjul og dette året snart tar slutt.

 

Papirklipp

Tove Jansson har illustrert Hobbitten

Hodja har begynt å blogge

For de som ikke har fått med seg David Bowie og Bing Crosby på mange mange år – kanskje blir noen like glade som jeg ble da de kom seilende på youtube?

 

Ukas gåte: De tre dørene

Du har blitt trukket ut blant publikum på en konkuranske på TV.  Av programlederen så får du muligheten til å velge en av tre dører – bak den ene døren er det en premie.

Du velger en dør.

Programlederen tar deretter og åpner en av de to dørene du ikke har valgt, og viser at bak denne døra er det ingen premie.

Du får mulighet til å velge på nytt.

 

Spørsmål: Hvor mange prosent sjanse er det for at premien er bak den døra du har valgt, og hvor mange prosent sjanse er det for at premien er bak den andre lukkede døra?

Ukas gåte: Flere dyr i jungelen

Vi har allerede vært igjennom tigeren og antilopen (den fattigste og den som ikke liker tivoli). Dyret som går rundt og samler tomflasker dukket opp i kommentarfeltet, og fordi jeg her og nå ikke husker mer enn to til, så kommer de og før de dukker opp der. Her kommer de:

Hvilket dyr i jungelen ser dårligst?

Hvilket dyr i jungelen ser best?

 

 

Ukas gåte: Hvilket dyr i jungelen

Da vi var nygifte hadde mannen min og jeg en veldig hyggelig samboer, Jon. Foruten å være det mennesket med mest spillelykke jeg har kjent, så kunne Jon flere dyr-i-jungelen-gåter enn noen annen jeg har møtt. Jeg vet ikke helt om han også hadde produsert noen på egenhånd, men gode var de uansett alle sammen.

Her kommer de to første:

Hvilket dyr i jungelen er det fattigste?

Hvilket dyr i jungelen liker ikke å dra på tivoli?

Ukas gåte: De aller første

De fines forskjellige typer gåter. De gåtene som brukes mest, «vitsegåter» og tullegåter er ikke det man kan kalle «ekte gåter». Men det gjør jo ingenting. Jeg husker godt de tre første gåtene jeg lærte. Det var mamma som lærte meg dem, og det var at typen tullegåter. De var som følger:

Hva ligger 20 meter under jorda og spiser stein?

Hva hopper fra tre til tre og er rødt?

Hva hopper fra tre til tre og er blått?