Omstillingsprosessen i NAV og debatten i Bloggeby

Noe av det som har skjedd i bloggebyen siden sist jeg blogget er at mange flere skriver om erfaringer med NAV. Cat skriver for et par dager siden et innlegg hvor hun retter fokuset på om man kan forklare kritikken NAV får med den omstillingsprosessen som har pågått de siste årene. Jeg skrev en kommentar til denne som ble så lang at den får få sitt eget innlegg her i stedet.

Jeg er heldigvis «ferdig» med NAV.

Men jeg er av de som gikk rundene i mange, mange år på 90-tallet. Litt om det her.

Det er mulig det er blitt verre etter reformen – men jeg er ikke sikker på det, og jeg er ganske viss på at dette problemet ikke stammer fra det siste årets reformer, dette har vært et stort problem lenge.

Jeg tror den store forskjellen faktisk ligger i folks mulighet til å utrykke hva som har skjedd – blant annet ved å blogge om det.

Før var det ikke en fest, en sammenkomst eller et treff jeg var på uten at noen hadde lignende erfaringer som meg med sosialkontor eller trygdekontor. Man snakket ikke høyt om det, for det var flaut og vondt, men når man oppdaget folk i samme situasjon så kom historiene. Og de var mange, og de var stygge.

Da jeg endelig kom i kontakt med en rettshjelper for «min» sak, så fikk jeg litt mer klare tall på det, og også hennes opplevelse var at dette var et enormt problem – at folk ikke fikk den hjelpen de hadde krav på, at de ble trenert, trakassert og sto helt hjelpeløse i møte med et system som hadde stor makt over hele deres liv og levnet.

Og det er vel dette som gjør at jeg ikke synes at NAVigator sine kommentarer, og bloggeres kommentarer som forsvarer NAV ikke helt er på rett spor. Kritikken kan til tider oppleves unyanser og urimelig, selv om mye av det nok også er pga av at man leser med de brillene man har. NAVigator har ikke rett i at all kritikken er slik, tvert imot. Men saken her er at maktubalansen er så stor. Du har på ene siden «den unyanserte kritikken» som fører til at arbeidet til NAV-ansatte kan oppleves tyngre. På den andre siden sitter vi med tusenvis av mennesker som ikke har penger til mat, hus og det nødvendigste. Som blir sykere og sykere i møte med det systemet som skulle vært der for å hjelpe. Skulle disse latt vær å kritisere for å «skåne» NAV? Det er snakk om et system her som er verdt å kritisere, fordi det må en forandring til, og den forandringen må komme blant annet av relevant og rett kritikk. Denne forandringen kommer ikke innenfra – NAV var et forsøk på å møte noen av manglene i systemet tidligere, men det virker som om den ukulturen som fantes tidligere ikke er gått i rette med.

Det er også en systemkritikk – for vi har i Norge et trygdesystem som er galt. Vi har et system hvor folk må bevise at de er syke nok for å få hjelp, og hvor bevisbyrden for dette er for tung. Det er blitt meg fortalt, og jeg har skrevet om det før uten at noen har kommet med opplysninger om at dette er feil, at i Danmark har man et helt annet system. Når noen faller utenfor jobbsystemet, enten det er på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller rett og slett mistrivsel på jobben blir man møtt med «hva kan vi gjøre for deg». Man har en motsatt innstilling til brukeren, og dette gir gode resultater både for den det gjelder, for troen på systemet og for leger som her i Norge er like frustrerte over NAV som det brukerne er.Og sikkert også for de ansatte i systemet.

Så i stedet for å reagere på kritikken mot NAV skulle jeg tro at det ville være en bedre løsning for NAV-ansatte å slå seg sammen med de brukerne som har dårlige erfaringer og vilje, evne og krefter til å si ifra om det. For NAV-ansatte sitter på en kompetanse, en mulighet til å se løsninger og en kunnskap til systemet brukerne ikke har, og de kan være med på å se hvilken del av kritikken som er relevant, og hvilken som ikke er det. Sammen så burde vi kunne funnet løsninger å gå videre med – for å forandre på de helt grunnleggende feilene i systemet.

Jeg har forsøkt å samle det jeg fant om bloggeres egne NAV-erfaringer ved et raskt søkt. Noen er positive erfaringer andre er dårlige. Her er de usorterte. Det hadde vært fint om noen hadde samlet mer og gjøre noe med dem. Det er sikkert mange flere der ute, tips meg gjerne så henger jeg de på her.:

Eraringer fra brukere:
NAV-mareritt
hos Virrvarr
NAV på ville veier hos Glama
NAV: ikke så verst likevel? hos giktbloggen
Min NAV-anekdote hos Lin
Sykdom og økonomi hos Lothiane
Gode nyheter! hos Serendipity Cat

Erfaringer fra ansatte:
NAV – en introduksjon

16 kommentarer om “Omstillingsprosessen i NAV og debatten i Bloggeby

  1. God samling og bra post, Beate!
    Jeg tror heller ikke problemene kun handler om omstillingsprosessen, men at dette er problemer som har vært der lenge før. Det er bra folk snakker om det så man blir klar over at dette er et problem som gjelder mange, og ikke at det er noe man selv har gjort seg «fortjent» til.

  2. Ja, jeg tror det er viktig. Veldig viktig.

    Jeg ble også veldig glad da jeg fant et innlegg skrevet av ei som har jobbe i NAV – for vi trenger stemmer derfra også.

    Jeg har med vilje ikke lenket til andre betraktninger om NAV denne gangen – selv om det er mye fint av det kaliberet også.

  3. Beate, dette likte jeg veldig godt, det må jeg bare si! Nå synes jeg det begynner å komme frem utrolig mange viktige og spennende poenger i denne debatten!

    Jeg har egentlig veldig lite å tilføye til det du sier, her er bare et par tanker:
    – Jeg ser det nærmest som et paradigmeskifte at folk nå har en så enkel og omgripende måte å dele erfaringer med bl.a. NAV på, og selv om jeg er usikker på nøyaktig hvordan det vil slå ut, vil jeg for eksempel tippe at det kan gjøre enkelte brukere sterkere og mer selvsikre, kanskje også mer kompetente, når de skal møte NAV. For meg kan det å få reist stemmene til de som er brukere av et system aldri bli feil.

    – Du nevner det med maktubalansen i møtet med brukeren, og det er jeg også veldig opptatt av. I de fleste sammenhenger vi kjenner til er det et kriterie for å kunne definere suksess at brukeren/kunden/klienten er fornøyd med prosessen og resultatet. Slik er det dessverre ikke med NAV. Jeg tror også at mange ansatte der er for lite bevisst på den maktubalansen, og at de ikke gjør nok for å utjevne den til fordel for brukeren.

    Jeg vet ikke hva som kan gjøres for å få frem enda sterkere hvor viktig det er at den systemkritikken og de opplevelsene som brukerne står fram med må bli tatt alvorlig, uten at man forsøker å bortforklare problematiske erfaringer. Men det er altså blitt en av mine kjepphester her nå da.

    Her er et innlegg om et positivt møte med NAV jeg hadde, hvis du har lyst til å ta det med i lista di:
    http://www.serendipitycat.no/?p=458

  4. Takk Hege – om du kommer over historier, si ifra. 🙂

    Cat, ja, jeg tror at man har god nytte av å dele erfaringer. Det kan føre til at man blir reddere enn det er grun til, mange søkeprosesser går jo bra! Men om man får ut info som gjør at folk ikke føler seg så dumme, mindre verdt og i villrede så er det verdt den prisen, tror jeg.

    Den gangen jeg begnte var det ingen som fortalte meg at man måtte anke avgjørelser, og at man måtte følge opp vedtak om NAV ikke gjorde det selv. Jeg tok det for gitt at et avslag var fordi jeg ikke hadde krav på pengene, ikke at man enkelte steder mer eller mindre avslår alt, og at noen kontorer ikke fulgte opp slik de skulle. Jeg har tapt flere år med trygd på denne måten. Penger jeg hadde krav på, det sier alle, men fordi jeg ikke anket (feil) avgjørelser hadde jeg ingen krav på disse den dagen jeg forsto at avslagene ikke var riktige.

    Hvem kjenner til slike ting når man er 20 år?

    Kanskje en som surfer rundt på blogger og diskusjonsforum om temaet, og finner slike erfaringer fra andre?

  5. Nei, hvem kjenner til den type informasjon? Jeg hadde en runde med Aetat i Trondheim for noen år tilbake, der de var skråsikre på hva jeg absolutt ikke hadde krav på. Magefølelsen min sa noe annet, men «systemet» var en vegg av taushet. Ett stykk advokat og noen timer fri rettshjelp senere fikk jeg både etterbetalinger og hjelp gitt. Jeg får vondt når jeg tenker på de tusener som sikkert gir opp.

    Jeg har et positivt framtidshåp når det gjelder informasjonsdeling og bygging av erfaringsbasert kunnskap som verktøy for folk!! Kanskje er det nærmest det eneste «håpet» vi har i en tid hvor ekspertveldet er blitt så kompleks at man umulig kan følge med…

  6. Når du nevner Danmark som et eksempel på noe som fungerer bedre så må det legges til at NAV-reformen i noen grad er basert på erfaringene fra Danmark.

    Og det bør også sies at danskene visstnok har langt færre lovfestede rettigheter enn det vi har i Norge.

  7. Hjorhten, ja, det å slå sammen etatene har vært en av mine kjepphester siden begynnelsen av 90-tallet, og det måtte til. Det ble vel startet av Stoltenberg, i alle fall snakket han varmt om det da han satt i regjering. Så ført videre av Bondevikregjeringa.

    Og det er bra, viktig og godt at det skjer.

    Men det jeg mener er den underliggende forskjellen i systemet i Danmark og Nroge er holdningen til brukerne, slik det blir formulert i flexicurity-systemet. Om je gikke husker feil sa Cracked Actor noe om at man hadde tatt deler av dette systemet inn i Bondevik 2 regjeringa, men utelatt en av de tre kantene i trekanten. Og da raser jo hele grunnlaget sammen – ideen bak flexicurity er jo nettopp at fordi brukerne har en stikker økonomi kan arbeidsmakredet være mye mer fleksibelt fordi folk ikke er redd for å bli stående uten inntekt.

    Det hjelper ikek stort med flere lovfestede rettigheter når mange tolker lvoene så strengt som mulig – og leter etter måter å unngå å gi hjelp. Når søknader saumfares for å finne grunner til å avslå dem, så ender man opp med ankesaker på ankesaker, ødeleggende for både brukeren og systemet.

  8. Neimen om jeg snubler over dette innlegget AKKURAT i dag. Jeg skrev nettopp et innlegg om NAV selv, i går, og i dag skrev jeg leserbrev til avisen.

    Men jeg vet så lite, som noen har kommentert her: jeg har ikke fylt 20 år ennå, jeg er ikke klar over alle regler og hva jeg har krav på. Jeg vet så lite.

  9. Kathleen, ut fra det du skrive i bloggen din så virker det som om det du er på utkikk etter er jobb? I såfall er det første du skal gjøre å melde deg arbeidsledig hos NAV. Jeg kjenner dårlig til de reglene, men det er mulig du ikke har krav på trygd før du har gått ett år som arbeidsledig. I såfall har du krav på sosialpenger, men da må du være aktivt jobbsøker – registrert hos NAV, tror jeg, og i tillegg er det et stort byråkrati du skal igjennom hvor du må dokumentere alt du måtte ha av bla sparepenger. Du har ikke krav på sposialpenger om du har penger på bok.

    Forsøk igjen, det virker som om du har hatt maks uflaks.

  10. Om ting var bedre eller værre før kan jeg ikke uttale meg om, men jeg føler at det har blitt langt mer sosialt akseptert å gå på trygd grunnet sykdom. Det er ikke like stigmatisert lenger føler jeg.

    Når det gjelder danmark kontra norge så er jeg ikke enig med deg. Jeg kjenner endel danske som ikke er arbeidsføre, og så langt jeg kan forstå så er systemet der faktisk værre enn her. Det er vrient å sammenligne, men det virker som det i enda større grad enn her møtes med misstro, og saksgangen virker heller ikke raskere.
    En kvinne fortalte at når hun ikke kunne komme på faste møter på trygdekontoret (tror det var en i uken), så holdt det ikke med sykmelding, nei, da kom de på sykhuset (hun var innlagt) og sjekket at hun var syk nok og ikke var snylter…

    Danskene har forresten også en helt håpløs holdning til arbeidsledighetstrygd, du må feks søke på ett visst anntall jobber pr uke for å få arbeidsledighetstrygd.

  11. Takk for infoen om Danmark, det jeg har hørt har vært litt sånn «for godt til å være sant», så jeg renget egentlig med at noen måtte falle gjennom systemet der og.

    Men at man følges opp tett når man er arbeidsledig er vel ikke noe negativt? Også her har vi regler for at man må være aktiv jobbsøker når man får arbeidsledighetstrygd.

    Ellers – velkommen til rasteplassen. Jeg har kost meg med fuglene i bloggen din. Anbefales til alle!

  12. Hei, du ba om tips fra andre bloggeres egne Nav- erfaringer. Derfor legger jeg inn lenker til noen innlegg jeg har skrevet, etter omfattende maktmisbruk utført mot meg fra etaten;

    Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak;
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

    På side 13 og på siste side 16 i saken overnevnte link viser til, står møtereferatene hvor represaliene og gjengjeldelsene tok plass. Jeg setter linker til disse to sidene her:

    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

    Kritikk av NAV «skjules»
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936

    Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget;
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384

    Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med;
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=248974

    NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV;
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936

    Ledelsen i NAV forsvarer vilkårlighet med største selvfølgelighet;
    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=246076

  13. Takk for det. Saken er så omfattende at det kanskje kan være vanskelig å se hele omfanget med en gang, så oppsummerer litt;

    Min første publikasjon etter endt utdanning (bachelor i Kultur- og samfunnsfag), dreide seg om NAV i egenopplevd sak som jeg lagde en artikkelserie rundt (med flere tillegg).

    Den fikk gå i ca. 4 måneder, men fikk da hengelås av debattledelsen i Aftenposten 14.07.2008 ved ca. 40.000 lesere.

    Totalt, har innleggene mine per 20.01.2009 passert 107.000 lesere gjennom ca. 10 måneder.

    Direktøren for STAMI, Statens Arbeidsmiljøinstitutt er blant de som har mottatt informasjon om hovedinnlegget -(artikkelserien), og Avdelingsdirektøren dr.philos Bjørn Lau, ga meg tilsvar om at det finnes momenter i min sak som kan være av betydning for deres forskning i området organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.

    Vilkårlig «saksbehandling» tar plass, falske «rapporter» konstrueres, de som underskriver «rapportene» består av innklagede aktører. Klager ignoreres, kolleger innad i systemet beskytter hverandre og sender brukere tilbake til aktører de har innklaget for trakassering og uforsvarlig tjenesteytelse, slik at disse står fritt til å fremsette det monn av represalier og gjengjeldelser for varslingen som de ønsker, for deretter å kvitte seg med brukeren i oppkonstruert falsk rapport.

    Artikkelserien står å lese i den første linken.

Legg igjen en kommentar