I går var tidligere høyretopp, og nå leder i den liberale tankesmien Civita, Clemet ute i en rekke media med en påstand om at vi har en eksplosjon i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral.

TV2: Clemet refser nordmenns arbeidsmoral
Dagbladet: Kristin Clemet ber nordmenn ta seg sammen
VG: Angriper nordmenns arbeidsmoral
Kristin Clemet mener folk selv må ta ansvar

Det første jeg reagerte på var at journalistene som gjenga saken ikke stilte kritiske spørsmål til sluttingene hennes. Det andre er at slike utspill har vært typiske for Høyre-topper de siste fire årene. De har en tendens til å gripe tak i alle tall og utviklinger som kan brukes til å si noe som kan konkluderes med at vi har for gode stønader, og at det er grunn til at mange er syke, og at om vi bare er mer strenge, langer det vanskeligere å få støtte så vil flere være i jobb. Og under det hele ligger det både en ide om at folk blir hjemme av latskap og bedagelighet.

Ja, sykefraværet hos gravide har gått noe opp, i løpet av en relativt kort periode.

Vanligvis kan slike ting forklares om man setter seg ned og ser mange samt vet mye om samfunnsmedisin. Denne perioden har også gruppen med unge gravide økt veldig, og det er her man ser økningen i sykemeldingene hos gravide. Man vet at arbeidslivet, og enkelte yrkesgrupper har dårligere tilrettelegging enn andre. Kan det være slik at det er en større andel av de yngre som jobber i nettopp slike yrker? Det handler om at man rett og slett at man ikke legger til rette slik at alle gravide kan jobbe. Da skal man etter reglene gå ut i svangerskapspermisjon, men en god del får i stedet sykemeldinger. Dette er en systemfeil, og ikke en feil hos den enkelte gravide.

Det jeg synes er rart, er at man så raskt hopper til en konklusjon om at det handler om holdninger til sykemeldinger når sykefravær går opp. Er det større sannsynlighet for at denne har forandret seg i løpet av noen få år, enn at ”brutaliteten” har det, eller at det er andre faktorer som spiller inn? Det er forsket en god del på folks holdninger til sykefravær, men jeg har ikke klart å finne noe som støtter en tese om at økt sykefravær skyldes dårligere arbeidsmoral. Det er rett og slett en uvitenskaplig ide, ren (og svært dårlige underbygget) synsing.

Det man ser, og som det finnes forskning på ytre omstendigheter som fører til økt sykefravær. Man vet at faktorer som store omorganiseringer, eller tider da det blir mer eller mindre arbeidsløshet gir store utslag i sykefraværet.

Andre faktorer som slår ut på statistikker kan være nye typer behandling, nye typer diagnostiseringer, at gruppene som får barn har forandret seg (flere små barn, flere enslige, yngre, eldre, osv.) Det viser seg blant annet at flere barn enn før overlever fødselen, det er 180 færre dødfødsler hvert år i denne perioden. Kan det bety at de økte sykemeldingene har vært på sin plass? Burde man da ikke juble over disse tallene som nå blir slått stort opp som forferdelige? Statistikk er sjeldent nyttige til å trekke konklusjoner om årsaker (det burde man vite om man har tatt sin ex- phil og lært om logikk) men det kan åpne for mange gode og nyttige spørsmål.

Det jeg ikke klarer å svelge med Høyre-utspill når det gjelder velferdspolitikk de siste 4 årene er at de stort sett forklarer ting med dårlige eller god moral hos enkelmennesker. Ja, det er klart det har en betydning, men det er ingen ting som tyder på at denne forandrer seg fra år til år – ei heller fra tiår til tiår. Det er det som gjør slike utspill så fordummende, samtidig som de er veldig populistiske, og kiler godt i øret på folk. De bør lære seg å først se om ting kan forklares på andre måter, før de hopper på moralforklaringen. Men når det kommer til velferdspolitikk er Høyre mer populistisk og mindre faktaorientert enn Frp, og det skader dette landet, da Høyre jo blir ansett som et serøst parti, og slike utspill de kommer med blir i utgangspunktet regnet som troverdige.

Da jeg leste artikkelen i går noen på twitter kommenterte det høye fraværet. Min kommentar var at det må være mulig å finne en grunn til tallene avisene oppga. @Iskwew http://twitter.com/Iskwew kastet seg også på, og sammen kastet vi frem ideer til hva den store økningen i gruppen som var diagnostisert med svangerskapsrelaterte sykdommer kunne skyldes. Og vi fant.

Inne hos Iskwew kan du lese hva dette besto i.

gravid
Bildet er lånt av amrufm

Advertisements

Noe av det som har skjedd i bloggebyen siden sist jeg blogget er at mange flere skriver om erfaringer med NAV. Cat skriver for et par dager siden et innlegg hvor hun retter fokuset på om man kan forklare kritikken NAV får med den omstillingsprosessen som har pågått de siste årene. Jeg skrev en kommentar til denne som ble så lang at den får få sitt eget innlegg her i stedet.

Jeg er heldigvis «ferdig» med NAV.

Men jeg er av de som gikk rundene i mange, mange år på 90-tallet. Litt om det her.

Det er mulig det er blitt verre etter reformen – men jeg er ikke sikker på det, og jeg er ganske viss på at dette problemet ikke stammer fra det siste årets reformer, dette har vært et stort problem lenge.

Jeg tror den store forskjellen faktisk ligger i folks mulighet til å utrykke hva som har skjedd – blant annet ved å blogge om det.

Før var det ikke en fest, en sammenkomst eller et treff jeg var på uten at noen hadde lignende erfaringer som meg med sosialkontor eller trygdekontor. Man snakket ikke høyt om det, for det var flaut og vondt, men når man oppdaget folk i samme situasjon så kom historiene. Og de var mange, og de var stygge.

Da jeg endelig kom i kontakt med en rettshjelper for «min» sak, så fikk jeg litt mer klare tall på det, og også hennes opplevelse var at dette var et enormt problem – at folk ikke fikk den hjelpen de hadde krav på, at de ble trenert, trakassert og sto helt hjelpeløse i møte med et system som hadde stor makt over hele deres liv og levnet.

Og det er vel dette som gjør at jeg ikke synes at NAVigator sine kommentarer, og bloggeres kommentarer som forsvarer NAV ikke helt er på rett spor. Kritikken kan til tider oppleves unyanser og urimelig, selv om mye av det nok også er pga av at man leser med de brillene man har. NAVigator har ikke rett i at all kritikken er slik, tvert imot. Men saken her er at maktubalansen er så stor. Du har på ene siden «den unyanserte kritikken» som fører til at arbeidet til NAV-ansatte kan oppleves tyngre. På den andre siden sitter vi med tusenvis av mennesker som ikke har penger til mat, hus og det nødvendigste. Som blir sykere og sykere i møte med det systemet som skulle vært der for å hjelpe. Skulle disse latt vær å kritisere for å «skåne» NAV? Det er snakk om et system her som er verdt å kritisere, fordi det må en forandring til, og den forandringen må komme blant annet av relevant og rett kritikk. Denne forandringen kommer ikke innenfra – NAV var et forsøk på å møte noen av manglene i systemet tidligere, men det virker som om den ukulturen som fantes tidligere ikke er gått i rette med.

Det er også en systemkritikk – for vi har i Norge et trygdesystem som er galt. Vi har et system hvor folk må bevise at de er syke nok for å få hjelp, og hvor bevisbyrden for dette er for tung. Det er blitt meg fortalt, og jeg har skrevet om det før uten at noen har kommet med opplysninger om at dette er feil, at i Danmark har man et helt annet system. Når noen faller utenfor jobbsystemet, enten det er på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller rett og slett mistrivsel på jobben blir man møtt med «hva kan vi gjøre for deg». Man har en motsatt innstilling til brukeren, og dette gir gode resultater både for den det gjelder, for troen på systemet og for leger som her i Norge er like frustrerte over NAV som det brukerne er.Og sikkert også for de ansatte i systemet.

Så i stedet for å reagere på kritikken mot NAV skulle jeg tro at det ville være en bedre løsning for NAV-ansatte å slå seg sammen med de brukerne som har dårlige erfaringer og vilje, evne og krefter til å si ifra om det. For NAV-ansatte sitter på en kompetanse, en mulighet til å se løsninger og en kunnskap til systemet brukerne ikke har, og de kan være med på å se hvilken del av kritikken som er relevant, og hvilken som ikke er det. Sammen så burde vi kunne funnet løsninger å gå videre med – for å forandre på de helt grunnleggende feilene i systemet.

Jeg har forsøkt å samle det jeg fant om bloggeres egne NAV-erfaringer ved et raskt søkt. Noen er positive erfaringer andre er dårlige. Her er de usorterte. Det hadde vært fint om noen hadde samlet mer og gjøre noe med dem. Det er sikkert mange flere der ute, tips meg gjerne så henger jeg de på her.:

Eraringer fra brukere:
NAV-mareritt
hos Virrvarr
NAV på ville veier hos Glama
NAV: ikke så verst likevel? hos giktbloggen
Min NAV-anekdote hos Lin
Sykdom og økonomi hos Lothiane
Gode nyheter! hos Serendipity Cat

Erfaringer fra ansatte:
NAV – en introduksjon

Lett å få trygd?

august 3, 2006

Nettavisen skriver:

– Altfor lett å få trygd

Det har vært en sterk økning av antall arbeidsuføre i Norge. Per Kristian Foss (H) ønsker å gjøre det vanskeligere å få trygd.

Foss ønsker et system hvor ikke bare den enkeltes lege avgjør arbeidsførhet. Han vil at disse avgjørelsene skal kunne overprøves av trygdekontorenes egne leger.

Forskningssjef Tone Fløtten i Fafo sier hun opplever en sterk økning av unge uføre.

– Det er et sterkt press for aktivitet og høye kompetansekrav. Dessuten har vi et godt og generøst system som gjør det mulig å benytte seg av denne muligheten, sier Fløtten til TV 2-nyhetene.

Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte av slike uttalelser. Foss ønsker seg leger hos trygdekontoret som skal overprøve fastlegene. Kjenner han overhode ikke til systemet som er i dag? Trygdekontorets rådgivende leger overprøver i dag ikke bare fastleger, men også spesialister på områder de selv ikke har kunnskap om. Hva mer er det å overprøve?

Fløtten som snakker om «det generøse systemet» burde lese bloggpostene til Hjorten og Path Finder som tar for seg om det lønner seg å jobbe eller ei.

For øvrig burde begge satt seg ned og snakket med den store andelen trygdede som har brukt år av livet med strikk mellom sosialkontor, aetat og trygdekontor på å få den trygden de har krav på. Og de som aldri fikk det men som ga opp på veien.

Noe sier meg at de aldri har opplevd at dette har berørt dem selv eller noen de er glad i.

*******

Lenker om trygd og slikt. Helt usortert, men svært anbefalelsesverdig.
Hjertesyk ble nektet uføretrygd
Utstøting fra arbeidsmarkedet og tiltaksapparatets rolle
Uførhet kan koste deg millioner
Sender psykisk syke på sosialen
Få uføretrygdede får jobb
300.000 uføretrygdede – hva skal samfunnet gjøre?
Høyere fravær er prisen for et inkluderende arbeidsliv