Hva er Bibelen? En eventyrbok? Noe som burde revideres? Eller er den allerede revidert? Påstandene er mange, men de fleste av oss vet egentlig svært lite om boka. Så her kommer det en liten «Bibelen for nybegynnere»-artikkel.
NB! Denne artikkelen nærmer seg 20 år, og på den tiden har mye skjedd når det kommer til bibelforskning og hva vi faktisk vet om forfatterne til de forskjellige bøkene. Denne artikkelen er ikke helt utdatert, men det er ting her som vi nå vet ikke stemmer. Som at det er mer legendestoff og mindre historisk stoff enn jeg en gang lærte. Dette gjelder svært mye av Israels eldre historie, som historiene om patriarkene og til og med Moses og Egypt-utvandringen. dette er altså legendestoff, ikke historisk stoff, og har lite med virkeligheten å gjøre om noe i det hele tatt. Det samme gjelder mange av krigshistoriene, «heldigvis» kan kanskje mange tenke. Ting som skjedde før oppholdet i Babylon er ikke historiske.
Hvilke bøker finner vi i Bibelen?
Ordet bibel betyr rett og slett bibliotek. Og på mange måter er det det Biblen er, en samling med gamle tekster. Det gamle testamentet består av sentrale jødiske tekster som omhandler tiden fra ca 2000 f.kr. til et par hundre år før Kristi fødsel, samt mytisk stoff fra førhistorisk tid. Disse tekstene er fremdeles av de viktigste tekstene innen jødedommen. Det nye testamentet består av bøker som omhandler tiden fra ca år 0 til ca år 70 etter Kristus. Disse bøkene er viktige for alle kristne samfunn i dag, og er også regnet som viktige av muslimer. Jødene har ikke noe forhold til Det nye testamentet (NT). Det gamle testamentet (GT) er en samling av bøker fra flere genre. Fra myter til erotiske bøker, fra lovbøker til ordspråk, salmer og klageskrifter. Fra profetier til historiske bøker. Den er en enormt rik kilde til ett folks litterære arv og historie gjennom 2000 år. Selv synes jeg det er fasinerende at mange millioner mennesker bruker tid på å lese eldgamle tekster, enten det er vedaene, gamle jødiske tekster, gamle epos eller de greske heltekvadene. Gjennom å lese Bibelen får en del av en litterær arv som mennesker har tatt del gjennom 4000 år.
Det som slår meg når jeg leser i GT er at mennesket til alle tider har balt med de samme tankene: Rettferdighet, ondskap, sorg, glede, død, kjærlighet. At problemene har vært de samme: Fattigdom, sult, barnløshet, redsel for katastrofer, krig, tungsinn, voldtekt. Menneskets møte med dette er like sterkt beskrevet av en forfatter for 3000 år siden som i dag. Er det først stor litteratur blir det aldri uaktuelt, og en vil alltid kunne kjenne seg igjen i det som skjer. Når Bibelen forteller gjør den det på en knapp måte som vi kan kjenne igjen fra de norrøne sagaene. En må lese mellom linjene, og en må få med seg de små nyansene for å se hvilket drama forfatteren har klart å fange. Liker en denne fortellermåten har en mange timer med stor lesning i Bibelen. Se bare på dette eksempelet fra 2. Samuelsbok, kapittel 11:
David og Batseba
Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem. 2 En kveld hendte det at David stod opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Som han så utover fra taket, fikk han øye på en kvinne som badet; hun var meget vakker. 3 David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Han fikk til svar at det var Batseba, datter av Eliam og konen til hetitten Uria. 4 Så sendte David folk og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen.
5 Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David med de ord: «Jeg skal ha barn.» 6 Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David. 7 Da Uria kom, spurte David hvordan det stod til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen. 8 Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask dine føtter!» Og da Uria gikk ut fra kongsgården, ble det sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria la seg i porten til kongsgården sammen med alle kongens tjenere; han gikk ikke hjem til huset sitt. 10 Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor er du ikke gått hjem til ditt eget hus?» 11 Uria svarte David: «Israelittene og judeerne er i felten, og paktkisten med. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!» 12 Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13 David kalte ham til seg og spiste og drakk sammen med ham så han ble drukken. Men om kvelden gikk han og la seg på
plassen sin sammen med kongens tjenere; hjem til huset sitt gikk han ikke.
Dette er en historie vel verdt å fortelle, og godt fortalt. Kongen tar seg en elskerinne, men i all hemmelighet. Da hun blir gravid lager han en plan: Han vil hente mannen hennes hjemslik at han skal ha sex med kona si og dermed vil det fremdeles være hemmelig at barnet har en annen far. Det er mye å gruble på når man leser en slik tekst. Hvorfor var det så viktig for David at det han hadde gjort ikke ble kjent? Som konge kunne han vel ta for seg uten at noen reagerte? Selv om det ble kjent at Batseba var med barn og at mannen ikke var faren, hvorfor bryr han seg om å beskytte henne fra dette? Hva vil skje videre, når Urias ikke handler slik David trodde, og planen hans ryker? Og Batseba, hvordan opplever hun det som skjer? Er hun bare et offer for en konge som tar for seg, eller har hun spilt en mer aktiv rolle der hun badet på taket sitt med innsyn fra slottet?
Det er sterkt å høre om Urias som ikke engang vil sove med kona mens Israels hær er i felten. Kontrasten mellom ham og kongen som har sendt hæren ut for så å ta seg til rette blir grotesk. Eller er det heller slik at Urias har skjønt hva som har skjedd, og nekter å ta seg av kongens barn, slik tusenvis av menn har gjort opp igjennom historien?
Noe som fasinerer meg i de historiske bøkene i GT, er ærligheten om de mennesklige svakhetene. GTs helter er på mange måter moderne antihelter, med sine moralske feilskjær, alkoholisme, løgn og bedrag -uten at dette blir forherliget, tvert imot. Jeg synes det er spennende at når en forteller om sitt folks største menn så er det på godt og vondt, de står ikke frem i noe rosenrødt skjær, og er ikke forherliget.
Les mer «En kort introduksjon om Bibelen og bibellesning» →
Beates rasteplass 