Dette er del 8 av en serie bloggposter der jeg forsøker å sette ord på min tro og mitt livssyn.
Da medisinen var kommet så langt på 60-tallet at man for alvor begynte med organdonasjon ble ett spørsmål svært viktig: Når dør et menneske? Eller mer påtrengnde å vite, når kan man fjerne organer fra et døende menneske, helt sikre på at mennesket ikke vil våkne til live igjen, slik at man er sikker på at man ikke dreper et menneske som ellers ville leve videre?
Som et ledd i å finne ut av dette, satte man leger for å observere ved sengekanten til døende pasienter. En av disse legene var Elizabeth Kübler Ross som ble sentral i hospice bevegelsen i USA.
Dette var på samme tid som flere og flere pasienter som ellers ville død en død etter skader eller sykdom som hjerteinfarkt ble vekket til live. Plutselig satt man med en større og større gruppe mennesker som kom tilbake fra slike opplevelser med erfaringer som man tidligere bare hadde hørt om i enkelte anekdoter, de hadde hatt det man endte med å kalle en «Nær døden opplevelse», en NDE.
Det virker som de fleste legene som kom borti dette fenomenet og endte med å bruke tid og krefter på å dokumentere og forske på disse erfaringene først trodde det var inbildning, eller kunne forklares innen det rådende materialistiske paradigmet. Men jo grundigere man gikk til verks, jo klarere tegnet det seg et bilde som pekte i en annen rettning.
En NDE innholder i følge wikipedia ofte disse elementene:
En følelse/bevissthet av å være død.
En følelse av fred, velvære, smertefri, positive følelser og en følelse av å være fjernet fra verden.
En oppfatning av å se egen kropp fra et sted utenfra (noen ganger observert under medisinsk personell som utfører gjennoppliving).
«Tunnellopplevelse» eller å se inn i et mørke. En følelse av å bevege seg opp eller gjennom en gang eller trapp.
En kjapp bevegelse mot eller/og et plutselig dykk med et kraftig lys («lysvesen»), som kommuniserer med personen.
En intens følelse av ubetinget kjærlighet og aksept.
Møte med et lysvesen, personer kledd i hvitt, og lignende. En mulighet å bli gjenforent med individets avdøde.
Se livet i reprise (ofte referert til som «å se eget liv blinke foran øynene»)
Å nærmes en beslutning fra seg selv eller andre om å vende tilbake til kroppen (kan være ledsaget av en motvilje til å komme tilbake).
Plutselig oppleve å være tilbake i egen kropp.
I tillegg til dette kommer det jeg nevnte i forrige bloggpost: Endret personlighet i etterkant som følge av opplevelsen, oftest av personene selv forklart med opplevelsen av kjærlighet og aksept samt det som skjer i det man ser sitt eget liv i reprise, og hvor man ikke bare er tilstede i egne minner, men også i de personene man møter sine minner, følelser og opplevelser av det som skjer.
Flere av de legene som begynte å bli nysgjerrig på fenomenet var skråsikre på at de ikke kunne være slik forlk opplevde dem, og forskningen deres gikk tidlig ut på å motbevise erfaringene. Dermed ble det viktig å finne ut av hvilke deler av opplevelsen det var mulig å forske på i så kontrolerte former som mulig.
En av delene var personlighetsforandringene, som jeg kommenterte i forrige post. Lenge antok man at disse kom av at man hadde vært nær ved å dø, ikke den delen man kaller NDE-opplevelsen. Dette viste seg å være feil.
Noe annet det ble, og fremdeles blir forsket på er hvor nære døden en person faktisk er, og om personen er i tilstand der man enten ikke skal kunne ha en fungerende bevissthet slik man tidligere har sett på bevisstheten koblet til en fungerende hjernefunksjon. Her har man slått fast at opplevelsene av en NDE skjer når personen er i en tilstand der man vanligvis ikke kan oppfatte noe hverken i eller utenfor seg selv.
De opplevelsene personer forteller om om lystunnel og en annen virkelighet er det ingen måte å sjekke ut om stemmer, men det man satte mye inn på var å sjekke opplevelsene av «ut av kroppen» erfaringer som andre observatører kunne bekrefte eller avkrefte.
Og det var her selv de mest skeptiske etter hvert måtte innrømme, det man satt på av data kunne bare forståes slik at en disse observarsjonene var reelle. Historie etter historie ble sjekket ut, og viste seg å være riktig. Noen av de mer oppsiktsvekkende enn andre, som når mennesker født uten syn kom tilbake og for første gang hadde kunne se, og beskrev opplevelsen av å se seg selv for første gang, se farger, gjenkjenne objekter som ringen de hadde på fingeren.
Ikke bare var folk i stand til å observere det som skjedde i rommet der de var fra et punkt utenfor dem selv, det virket også som både observasjonsevne, sansene og minne fungerte bedre enn når de var bevisst i egen kropp.
Innimellom kunne folk fortelle om møter med døde familiemedlemmer. En sjelden gang dukket det opp folk som ingen der og da visste var døde enda, fordi personen var nylig avdød, og informasjonen om dette kom etter selve opplevelsen.
*****
Innimellom har jeg lurt på hvordan ideen om at verden er materialistisk oppsto som det rådende dogmet i den vestlige verden. Det skjedde samtidig med at vi fikk et mer og mer vitenskapelig syn på tilværelsen, så jeg var overbevist om at det måtte basere seg på forskning. Men det gjør det ikke, det er en dogmatisk ide, og med forskningen på NDE-er, så er det også en ide som er motbevist av data. Grunnen til at kunnskapen om dette ikke ser ut til å bre om seg tror jeg at det jo snur opp ned på svært mye av hvordan vi ser på verden rundt oss, og det er en vanskelig og tung prosess. Det er nok også grunnen til at den enorme motstanden mot at dette kan være sant, uten at man tar seg tid til å sette seg inn i den enorme mengden av forskning som ligger til grunn.
Sånn sett går tankene mine til forskningen på klima – når det er noe vi ikke ønsker skal være sant, så krever vi beviser som langt overgår andre temaer.
****
Jeg har ikke brukt tid på å legge inn linker til dokumentasjon i denne teksten. Grunnen er at jeg opp gjennom årene har observert at få følger slike linker, og fordi formen min er så dårlig så er det en måte for meg å spare krefter på. Men om noen er interessert og ikke på egenhånd klarer å finne gode kilder, si i fra i kommentarene så skal jeg hjelpe til å lete opp. Et godt sted å begynne er som alltid fagfellevurdert forskning, og det finner man her: Journal of Near-Death Studies
Et institutt som har jobbet lenge med disse spørsmålene og som er et ok sted å begynne for å finne enklere foredrag, bøker og oversikter er University of Virginia, Division of Perceptual Studies.
Beates rasteplass 