Utopisk urealisme

Mer politi i gatene. Så slipper vi kriminalitet.
Strengere innvandringspolitikk, så slipper vi vold mot barn, vold mot kvinner, vold mot fremmede.
Mindre fukt i skolen, så får vi bedre lærere.
Mer frukt i skolen så får vi bedre lærere.

Bare Frp får makta bli Norge et godt land å bo i.
Bare Sv får fortsette å ha makta så blir fattigdommen borte i neste periode.
Bare H får makta blir skolene våre de beste i verden, og ingen, aboslutt ingen vil kjede seg på skolen, få dårlige karakterer og alle vil være fornøyd.
Bare Ap får fortsette å ha makta, så får vi i alle fall ikke Frp til roret og vi unngår en skjebne verre enn… Bush.

Alle roper høyt, og alle i opposisjon roper høyest for de har god grunn, de vet jo hvordan det skal gjøre – og velgerne, de roper høyt de, de vil ha noe annet, for de kjenner hvor skoen trykker, og får vi bare rett mann på rett plass så vil det ikke lenger finnes kriminalitet, ikke fattigdom, alle barn er mette, glade og fornøyde med gode karakterer, og i alle fall blir de ikke slått, og absolutt ikke lemlestet, og bestemor har det gått på aldershjem, og naboen får ikke lenger snytt på trygden, for nettopp det partiet der, det partiet har løsningen på hvordan vi skal få det perfekte samfunn, på trylledrikken, de kan svinge tryllestaven, de rette lovene, bevilgningene og styringene som gjør at nå, nå er alt bra, ingenting er vondt, vanskelig, ingenting er lenger noe å bekymre seg for, for staten, staten er den gode mor, bare den som styrer den er god, og vet, vet hvordan jeg kan være trygg, varm og ha det godt.

Første skritt til en realistisk politikk er å vite at verden, den blir ikke perfekt. Uansett. Lidelse vil alltid finnes. Hos hver enkelt av oss.

Eva plukket det eplet. Vi kan ikke lengre late som om vi er uskyldige barn, at vi ikke er kastet ut av paradis, at vi ikke kommer tilbake, selv om vi velger rett, selv om vårt parti kommer på tinget, selv om de vi ikke liker sitter og styrer.

Vi er ute i ferden. Her er det slit og strev, her er det lidelse og død. Her kommer vi til kort alle mann.

Man kan ikke bli kvitt fattigdommen med et pennestrøk. Kriminalitet med en større bevilgning. Gjøre oss alle til suksesselever med den rette pedagogikken.

Vi må bare forsøke å trekke sammen i den riktige retningen.

**********************************************

Utopisk urelaisme – i motsetning til Utopisk realsime 
og for så vidt også Pragmatisk utopisme - hva nå det måtte bety. 
Det høres bra ut, i alle fall. 
Avil ser ut tenke høyt noe i samme retning; Nei det er ikke slik.


			

			
				

Innvandrerne tar jobbene fra oss!

Jeg sitter og ser på opptak fra NRK i går – innvandring og integrering var det temaet.

Det store temaet i år er å få innvandrere i jobb.

Når temaet blir innvandrere og jobb får jeg deja vu fra 80-tallet. Det var bare det at da var det det motsatte man var opptatt av: Innvandrerne tok våre jobber!

Galt blir det visst okke som.

Forøvrig har jeg tenkt mye på innvandringspolitikk –eller kanskje helst manglende innvandringspolitikk etter at jeg leste denne kronikken av Erling Rimhaugs tidligere i sommer:  Uteblitt innvandringspolitikk.

I dag er også Are Slettan  inne på temaet, og jeg har også kommentert i bloggen hans.

Det skal utredes hvordan velferdsstaten skal utformes i dagens Norge, både i forhold til arbeidsinnvandring, velferdsinnvandring (et ny-ord jeg ikke er helt sikker på hva innebærer) og ikke minst nordmenn som bor store deler av året i utlandet. Jeg ser frem til konklusjonene i den utredningen, og jeg tenker at dette er et av de viktige politiske spørsmålene i årene som kommer.

*************

Post-post: Jeg tror alle spørsmål handler om å forsøke å se ulemper og fordeler med de valg man tar. Og da trenger man stemmer som mener forskjellig og ser på et problem fra andre vinkler. Marte Michelet har blitt en stemme som gjerne sier mange andre i mot når det kommer til slikt, og er derfor grei å ha med seg i stemmemylderet. Her om «Hvit velferd«.