Alt er religion?

Dette er del 6 av en serie bloggposter der jeg forsøker å sette ord på min tro og mitt livssyn.

Det heter seg at alt er politikk. Når jeg sitter og skal forsøke å si noe om hva religion er sitter jeg igjen med intrykk av at alt også er religion. For moro skyld, her er ett forsøk som står i Store Norske, laget av Religionshistorikeren Ninian Smart:

Sju dimensjoner ved religion:

1. En rituell dimensjon: praksis og ritualer
2. En opplevelsesdimensjon: erfaringer og følelser
3. En mytisk dimensjon: fortellinger og myter
4. En læredimensjon: lære og filosofi
5. En etisk dimensjon: etikk og moral
6. En sosial dimensjon: samfunn og institusjon
7. En materiell dimensjon: bygninger, gjenstander og kunst

Religion er et ganske så nytt begrep slik vi bruker det, bare noen hundre år gammelt, og ble tatt i bruk her i vesten når man ville beskrive fremmede kulturer.

Mange her i Norge bruker et utrykk som «er du religiøs» som «har du en tro på noe gudommelig», men mange mennesker som oppfatter seg selv som religiøse har ikke en slik tro. De som snakker mest om dette som jeg kjenner til et ateistiske jøder. De ser på ritene, bønnene og helligdagene som en viktig del av livet og sin egen identitet, uten å ha en tro på en guddom. Her i Norge er det fremdeles sett på som rart med prester som ikke har en slik tro, og det er til dels tabu å snakke om, men sannsynligvis er det mange som startet utdannelsen og arbeidslivet som troende men som underveis ikke lenger har den formen for tro, i en kortere eller lengre periode.

Langt vanskeligere er det å forstå den særnorske ideen om at man må ha en slik tro for å være en del av en menighet og ha et religiøst liv. Jeg tror noe av grunnen er ideer vi har om historien som ikke stemmer, et slags bilde av at folk tidligere var mer troende, mer religiøse, mer aktive kirkegjengere. På samme måte som at «New Age» på ingen måte er ett nytt fenomen, så er heller ikke dagens situasjon hvor «hvert menneske har sin tro» noe nytt. Mange liker å fremstille det slik, noen for å ta avstand til det, andre for å etablere en slags idealisert bilde av hvordan ting var før, for å kunne si at det var bedre da, og vi må tilbake dit.

I norsk skole lærte man såpass mye om kristendom og bibelkunnskap at det her i landet nok er riktig at vi over en periode på noen hundre år har hatt mer kunnskap om slike ting enn vi har i dag, fordi det var mer av dette på pensum. Men selv når det har forsvunnet fra skolen har vi som innbyggere mer kunnskap i dag en man har hatt de siste 2000 årene av historien i den vestlige verden. Det finnes spørreundersøkelser fra flere hundre år tilbake som viser at selv prester ikke kjente til de fire evangelistene, at kirker stort sett sto tomme, selv i perioder der var påbudt med lov å møte opp, og kirkerom ble brukt på måter som får dagens kirker gjort om til kafeer eller museer til å være svært så respektfulle. Men selv om man har kunnskap om bibelhilstorien eller dogmene i en religion, så er det et langt skritt fra det til å være overbevist om at de er sanne, eller ha et forhold til dem. Dukker man dypere ned i slikt, så finner man også raskt ut at dogmene er teorier, oppstått på et punkt i historien, de er på ingen måte universelle selv innen sin egen religion og de har aldri vært omfavnet av alle eller er annet enn teorier. Det har også hele tiden funnets mennesker som ikke har hatt noen form for gudstro, eller som ikke synes det har noe som helst for seg i å spekulere om annet enn det daglige livet. Folk som «ikke skjønner vitsen». Det heter seg at lite er nytt under solen, men det er lett for oss å tenke at menneskene var annerledes før, at de da tenkte mer likt med hverandre enn vi gjør. Sannheten er at de var like forskjellige fra hverandre som vi er i dag.

Jeg tror vi med fordel kan fri oss fra mange av ideene vi har om hva kristendommen eller andre religioner har betydd i menneskers liv, og på den måten heller ta på alvor og ha større respekt for hva vi selv og andre har av overbevisninger om åndelighet, spiritualitet eller tro. Jeg tror det kan være et nyttig spørsmål å stille oss hvilke behov vi har i møte med de 7 dimensjonene Smart skildrer, og hvordan får vi de dekket i dagens samfunn. Noen av behovene har vi fordi vi lever og eksisterer i samfunn sammen. Andre behov er individuelle og personlige og vil variere sterkt fra person til person, og også opp gjennom livet, og de kan vi bare si noe om på egne vegne, ikke andres.