1. juledag

Dette er bare helt utrolig.

Planen min var som følger: Bli bra av LP. Komme hit til bloggen om et par uker, og se om jeg kunne knote ned følgende:

JEG BLGGER DERFOR ER JEG

DET ER MEG
JEG SKIVER SELV
JEG BLOGGER DERFOR ER JEG

Hehe.

Dette er altså meg. Fingrene er litt stive, jeg har ikke kunnet knyttet nevene siden november, så det blir litt feiltasting. Men det gjør ikke noe! Det er jo bare å slette litt og prøve igjen!

Hehe. Bare det å ha det slik er helt vilt, de siste 15 månedene har jeg altså ikke klart å ta til meg agurkbiter som har ligget på bordet ved siden av meg. I store perioder ikke kunnet snakke. Å feile, det vil si ikke snakke høyt nok til at den som skulle hjelpe meg hørte hva jeg sa var fatalt, for jeg maktet ikke gjenta det. Jeg har flere ganger ligget i timmesvis uten å komme meg på bekkkenet, få mat eller drike fordi pleieren som var her ikke skjønte at hun måtte gjøre det som skulle til uten at jeg ba om det.

Vel.

I går gikk jeg i tre etapper fem meter, kom meg til rullestolen, og mannen kjørte meg i dusjen.

Ett år siden sist dusj. Sideden sist kroppsvask.

Jeg våkna fem i morres.

Lå en time og hvilte. GJorde LP en god stund. Sto opp halv syv. Åpna vinduenen selv!!!!! Det har jeg ikke kunnet på 2 1/2 år!!!!!!!!!!  Plukket opp ting fra gulvet. like lenge siden sist. Gikk på badet. Så meg i speilet. Sto og så meg i speilet. Har ikke sett et speil på…. Lenge. Jeg er  blitt tynn, men fint tynn. Håret er kult, det har vokst akkurat passe fint siden det ble barbert vekk i mai i fjor, da var det 4 mnd siden det var blitt børstet.

Tittet ut på terrassen. Så en eske  bak masse planker. Tenkte at jeg ville se hva som var i den.

Så jeg gjorde det.

Å kunne gjøre hva man vil.

Når alt man har tenkt og gjort de siste årene har vært å holde igjen, og holde igjen, og holde igjen – og alikevel har man gjort for mye.

Øreproppene. Jeg har de nå, for lyden av PC-en gidder jeg forholde meg til i dag. Men det trenger jo igjennom. Det gjør ikke noe. Men jeg har gått uten i noen timer i dag.

På fredag, for to dager siden satt jeg med øreproppen, og hele kroppen verket for lyden av at mamma dro av toalettpapir for meg var vond.

Jeg hører fuglene, og det er fint!

Jeg har ikke lest kommentarer. Hørt noen få, men blitt veldig dårlig av det, gjerne i et par uker i strekk. I morres har jeg lest første kapittelet i LP-boka på engelsk. Nå skal jeg lese kommentarene i bloggen her.

Jeg har ikke spist på egenhånd siden april 2007. I morres kunne jeg sette meg til bordet og spise brødskiver. Og fikk latterkrampe siden mannen hadde skåret det opp i små biter. Hehe. Det er bare et par dager siden jeg gråt fordi han ikke hadde gjort det og jeg klarte ikke tygge de bitene han hadde laget, de var for store.

Det er så mye. Det er så utrolig. Jeg skal se om vi får til å laste opp et  bilde. Av meg. Med klær jeg har væert i skapet og funnet selv. Og kledd på meg selv.

Jeg har blitt byttet klær på – dvs det svarte ullundertøyet jeg har levd i de siste årene fire fem ganger det siste året. Nå tok jeg på meg en bukse, men den har jo ligget ubrukt i skapet i tre år, og luktet ikke helt bra, så jeg bare tok den av igjen og fant en ny.

Jeg er ikke svart lenger.

Sånn.

Nå skal jeg sende avgårde dette til de som lurer.

Så har jeg et par timer før coachen kommer igjen.

LP boka er foresten god. Den anbefales. Og selvfølgelig kan jeg bare anbefale LP. Det er like effektivt mot angst, depresjoner, spieseforstyrrelser og masse mer. Og ja, jeg hadde masse fordommer og torsdag og fredag var jeg så redd at jeg krasjet helt. Jeg hadde fordommer i hele går også, klarte ikke la vær å tenke at hun som var her snakket som en slik “helfrelst” alternativterapaut sin bare lover og lover, men ikke egentlig har noe å selge.

Det gjorde ikke noe.  Jeg kommer sannsynligvis til å høres slik ut selv og. Hehe.

Og ja lillesøster, jeg sparte alle sjokoladene til julaften.